Följ oss på:

Tanker ved Jonsok

Selv på et par tusen års avstand er det lett for oss i dag å gjenkjenne gleden og alvoret hos et ektepar som får vite at et etterlengtet barn er på vei. Som regel skjer det ved at kvinnen forteller sin mann at hun er gravid. Men med Elisabeth og Sakarja i Lukasevangeliets første kapittel var det slik at mannen kommer hjem fra et lengre tjenesteoppdrag med beskjed om at nå venter vi barn. Og det endatil før hans kone er blitt gravid.

Dette gir oss et bilde på hva beretningen om døperen Johannes lærer oss om den kristnes liv i Gud. Samtidig som det har en utenomverdslig, usynlig dimensjon, fremstår livet i Gud som noe som virkeliggjøres i den konkrete hverdag. Det er himmelske krefter på ferde og de gjør seg gjeldende i menneskelivets mange forhold.

Johannes Døperen – Ikon fra St. Johannes Døperen kirke i Oslo

Fortellingen om døperen Johannes begynner slik: «I de dager da Herodes var konge i Judea …» (Lukas 1,5). Det viser oss at frelsen foregår på historiens arena. Kristendom er ikke bare fromme idéer eller evige sannheter. Evangeliet er knyttet til begivenheter som har funnet sted på denne jord på bestemte steder og til bestemte tider. Budskapet om Jesus, hele verdens frelser, er oppfyllelsen av Guds løfter til Israels folk fra Abraham av.

Videre hører det med til den konkrete plassering av det kristne evangelium at Johannes Forløperens komme åpenbares under en gudstjeneste i det jødiske tempel – som et forvarsel om Jesu komme. Midt i dette kultiske sentrum introduseres den nye æra som kommer med Jesus Kristus. Han er det nye tempel, det fullkomne offerlam som har sonet verdens synder én gang for alle.

Døperen Johannes var velsignet konkret, men også farlig utfordrende. Det kostet ham hans hode på et fat.

Likesom dengang kaller Johannes til bot og omvendelse idet han gir deg og meg høyst konkrete personlige utfordringer for hverdag og helg. Det dreier seg ikke om selvforbedring av egen kraft, men om overgivelse til Gud. Det ene er at ditt forhold til Gud har sin grunnleggende forutsetning i noe utenfor deg selv i form av frelseshistoriske gjerninger som står fast uansett hva du føler og får til. Det andre er Guds nærvær i sin kirkes ord og sakramenter.

Fr. Tom Hængsle

Önskar du att fler får läsa detta?

Facebooktwitterlinkedinmail